– Også mindre språk inneholder ord som er mer presise enn på de store språkene, hevder Bostjan Sporar, leder for den slovenske oversettelsestjenesten.
Bostjan Sporar ønsker EU-delegasjonens utsendte velkommen på sitt kontor i Rådet, med perfekt britisk aksent. Han setter pris på at vi vil komme, og er forundret over at den norske EU-delegasjonen viser interesse for et språk som faktisk er enda mindre utbredt enn norsk. Jeg svarer at jeg tror nordmenn vet heller lite om slovensk, og at språk er viktig – uansett hvor stort det er – og at slovensk derfor er en naturlig del av vår artikkelserie om de offisielle EU-språkene.
Bostjan har bodd i Brussel i elleve år, og han liker seg godt.
– Brussel er for meg Europas veikryss, noe som gir følelsen av å være der det skjer, sier Bostjan.
– Byen er ikke stor, men det er utrolig mange spennende mennesker samlet her fra overalt i verden. Det er fascinerende å se hvordan denne byen absorberer og integrerer impulser fra andre kulturer og fra menneskene som bor her, legger sloveneren til.
Viktig for nasjonalfølelse
Slovenia fikk sin suverenitet først i 1991. Landet ble med i EU i 2004 og er blant de minste medlemslandene. For den lille staten som ble regjert av okkupasjonsmakter i tusen år, var det svært viktig at landets viktigste kilde til nasjonalfølelse ble respektert ved EU-medlemskap, nemlig det slovenske språket. Ved diskusjoner om EU-medlemskap var derfor språket et viktig punkt på den politiske agendaen.
– Det at slovensk har status som offisielt EU-språk, gir språket vårt respekt, sier Bostjan.
– Det viser at språket er komplett og komplekst nok til å bli brukt i samtlige av EUs arbeidsområder, også innenfor avansert jus og teknologi.
Oversettere til de ulike EU-språkene har utfordringen med å finne ekvivalenter for ord som fra de dominerende språkene engelsk, fransk og tysk. Bostjan hevder at det også hender at mindre språk inneholder ord som er mer presise enn på de store språkene, og at dette skaper merverdi gjennom en dynamisk toveisprosess.
Sene netter for oversettere
Arbeidet i oversettelsestjenesten planlegges på ukentlig basis og følger saksgangen og arbeidsrytmen til Rådet. I forkant av rådsmøter preges oversettelsesarbeidet med bakgrunnsdokumenter og forberedelser av de ulike sakene som har blitt gjennomgått i arbeidsgrupper, og på ministernivå under Coreper-møtene. I løpet av selve rådsmøtene er det hektisk aktivitet, og det blir sene netter for oversetterne på vakt. De kan ikke gå før alle dokumentene fra møtet er oversatt til slovensk.
Det er en rullerende ordning for sene skift. Bostjan berømmer sine medarbeidere for fleksibilitet og god arbeidsinnsats, spesielt i de travleste arbeidsmånedene i forkant av og i slutten av hvert presidentskap. Men han legger til at de har en spennende jobb med å formidle førstehånds kjennskap til sitt eget språk.
I oversettelsestjenesten merkes det godt hvem som sitter ved roret i Rådet, sier Bostjan. Med fransk formannskap i Rådet, merkes det at andelen franske dokumenter er større en før. I forrige periode var det slovensk formannskap, og det var da mye oversettelsesarbeid fra slovensk til de andre EU-språkene. Dokumentene som behandles i Kommisjonen er flere og ofte svært komplekse og teknisk avanserte.
Språklig samarbeid
Det som er spesielt for oversetterne i EU er at de i stor grad er del av et større nettverk, hvor kravet til samordning av fagtermer er høy. Det betyr i praksis at oversetterne har mange retningslinjer å følge. På den annen side bidrar retningslinjene til stor grad av samarbeid og utveksling av kunnskap både i og mellom ulike seksjoner i oversettelsestjenesten. Her jobber personer med ulik utdanning og forskjellige sosiale bakgrunner. Samarbeidsevne og internasjonalt tankesett er derfor to viktige personlige egenskaper som blir lagt vekt på i rekrutteringsprosessen.
På spørsmålet om hva som gjør det slovenske språket spesielt, svarer Bostjan entusiastisk:
– Vi har for eksempel totallsbøyning for verb. Det gir en følelse av intimitet og nyanserer språket. Til tross for at slovensk er et lite språk, har vi 40 ulike dialekter som bærer preg av geografisk plassering i nærheten av Adriaterhavet, Alpene og Ungarn. Dialektene forteller hvor du kommer fra i landet, rett og slett, forteller Bostjan.
Bostjan Sporar sier det er helt nødvendig for slovenere å lære seg fremmedspråk. Bostjan mener at språkkunnskaper er hoveddrivkraften for forståelse for andre kulturer, og at fremmedspråk utvider ens personlige horisont. Rent økonomisk er det helt essentielt å kunne gjøre seg forstått på et annet språk for å ivareta import- og eksportvirksomhet.
Bostjan Sporar snakker følgende språk: slovensk, fransk, tysk, italiensk, nederlandsk, spansk og kroatisk.
Statistikk: Ansatte i oversettelsestjenesten for slovensk i EU
Rådet: 25 oversettere og 16 assistenter, pluss ansatte i seksjonene for fransk og engelsk som mestrer slovensk
Kommisjonen: 50 oversettere
Parlamentet: 40 oversettere
Regionalkomiteen og Sosialkomiteen: 30 totalt
80 prosent av oversettelsesvirksomheten i seksjonen går fra engelsk til slovensk
20 prosent av materialet som oversettes er fra fransk til slovensk
Rekrutteringsprosessen for å bli oversetter i en av EU-institusjonene tar omtrent ett år. I tillegg til eget morsmål må potensielle oversettere beherske minst to andre språk. Les mer om rekrutteringsprosessen i European Personnel Selection Office her: EPSO European Personnel Selection Office
Sigrid Louise Gundersen