- Inngangsport til Sørøst-Europa og Balkan
- Sikkert og stabilt forretningsklima
- Internasjonalisert marked og nære bånd til Vest-Europa
- Sentral beliggenhet i Europa
- Effektiv arbeidskraft
Det er lett å tenke at Slovenia med sine knappe to millioner innbyggere er et lite marked. Det stemmer bare til en viss grad. Som EU-medlem siden 2004 og deltaker i eurosonen siden 2007 representerer Slovenia et sikkert og forutsigbart regulert marked med relativt høy standard når det gjelder forretningsetikk. Slovenske aktører er blant de største investorene i Sørøst-Europa og på Balkan. Så ved å arbeide med Slovenia som base, kan man ha et bra utgangspunkt for å nå andre markeder i regionen hvor inngangsbarrierene kanskje er noe høyere.
Det slovenske markedet er svært internasjonalisert og samtidig som man har nære forbindelser med Balkan og Sørøst-Europa, er båndene med det vesteuropeiske markedet gode. Den stadig økende handelen med utlandet betegnes derfor med rette som dynamisk.
Slovenias sentrale beliggenhet i Europa gir også gode muligheter for logistikk / distribusjon, noe som også understøttes av en velutviklet infrastruktur. Selv om jernbanen kunne trenge en oppgradering, har det de siste årene blitt gjort relativt store investeringer i infrastruktur, deriblant motorveier. Flyplassen Jože Pucnik ligger ca 20 km utenfor Ljubljana, og havnen i Koper er den raskeste sørgående ruten fra Sentral-Europa til Asia (Suez-kanalen).
Slovenia har helt klart vært en fremragende økonomisk aktør siden uavhengigheten i 1991, og rangeres i dag av Forbes som det 36. beste landet å gjøre forretninger i. Pga. finanskrisen har landet falt ni plasser siden finanskrisen slo til i fjor. Landet har generelt opplevd en høy og stabil økonomisk vekst fram til i fjor (6% i 2007) (3,5% 2008) og når det gjelder BNP pr innbygger ligger landet nå på 18, 196 euro (april 2009). Det betyr at Slovenia representerer en av de sterkeste økonomiene av EUs nye medlemmer fra 2004. Dette er også høyere BNP pr innbygger enn ”gamle” medlemmer som Hellas og Portugal.
Ellers har kjøpekraften de siste årene vært økende og Slovenia scorer bra på undersøkelser om livskvalitet. Et av temaene i valgkampen høsten 2008 har likevel vært bekymringer om stigende inflasjon. Den årlige inflasjonen på 5,6 % i 2007 er den høyeste siden 2002, og inflasjonsraten var den høyeste i eurosonen. Inflasjonsproblemet har ført til en prisvekst for spesielt mat og ikke-alkoholholdig drikke (13,9 %) og boliger, vann, elektrisitet, gass m.m (11,7 %). Inflasjonen flatet dog ut høsten 2008 og blir spådd av IMF å være på 0.5% for 2009. Likevel er kostnadsnivået for mat, boliger, vann og elektrisitet fortsatt høyt.
En bekymring for utenlandske investorer kan være Slovenias noe høyere lønnsnivå. Man må likevel huske at effektiviteten i arbeidsstyrken er nesten dobbelt så stor som i sammenlignbare land i Sentral- og Øst-Europa. Det høye lønnsnivået gjør også at prisnivået er relativt høyt, noe som i enkelte sektorer også kan forklares av manglende konkurranse.
Privatiseringen av større statlige bedrifter i strategiske sektorer har gått relativt sakte. Myndighetene fikk for eksempel ikke gjennom planlagte privatiseringsreformer i begynnelsen av den siste valgperioden. Privatisering skjer likevel skrittvis, noe det også er relativt stor enighet om blant slovenske politikere.
Det slovenske markedet er ikke etablert i like stor grad som for eksempel Storbritannia eller Tyskland. Som et ”emerging market” kan landet dermed tilby muligheter for å etablere seg i markedet på et tidlig tidspunkt.
Veiledende tekst.
Norske forretningskontakter i Slovenia
For spørsmål og informasjon vedrørende business mellom Norge og Slovenia kan, foruten ambassaden, disse selskaper og personer som driver forretningsvirksomhet i regionen kontaktes:
NordTrade v/ Thomas Johansen. Tlf. +386 51605195 (Slovenia) og +47 92838005 (Norge). E-mail: thomjoha@gmail.com
Visionlab v/ Erik Holm Melby. Tlf. +386 41285778 (Slovenia) og +4790775951 (Norge). E-mail: erik.holm.melby@visionlab.no